Miljø og resirkulering

Matlagning, husvask og personlig økonomi er ikke det eneste man har ansvaret for når man bor for seg selv. Man er også nødt til å ta ansvar for resirkulering og miljø. Hver nordmann kastet i gjennomsnitt 429 kg avfall i 2007. Dette avfallet er farlig for miljøet. Målet er å redusere mengden søppel, og å kildesortere mest mulig. Når man kildesorterer organiserer man avfallet og rensker ut det som kan gjenvinnes, altså brukes som råvare i produksjonen av nye ting, eller energiutnyttet. Man sørger også for å levere farlig avfall, som batterier og tekniske gjenstander, der det skal leveres. På den måten reduserer man mengden avfall som kjøres til avfallsplasser og forbrennes, ettersom dette er meget skadelig for miljøet.

Det er de enkelte kommunene som har ansvaret for kildesorteringen i Norge, gjennomføringen vil derfor variere fra kommune til kommune. Noen deler av landet er ”grønnere” enn andre, og gjør det lettere for beboerne å resirkulere. Andre steder må man ta i et tak selv. Men uansett hvordan det ligger der du bor, er det viktig å ta ansvar og gjøre sitt beste.

Panting

Det å pante flasker er noe de fleste er kjent med, det lønner seg jo å pante flasker, ettersom man får penger igjen for det. I Norge er alle steder som selger pantbare drikkevarer pålagt å gi pant for flasker. Om enbutikk eller en bensinstasjon ikke har en pantemaskin foregår det hele over disk. De flaskene som man ikke kan pante, som for eksempel vinflasker, skal fortsatt resirkuleres. Alt av glass og metall skal leveres til mottak for glass og metallemballasje. I noen kommuner hentes dette avfallet hos husstanden. Husk å skille mellom farget og klart glass!

Matavfall

Matavfall, eller våtorganisk avfall som det også kalles, er alt organisk nedbrytbart avfall. Altså avfall som kan omdannes til kompostjord.

Man kan levere matavfall til sitt kommunale avfallsselskap hvor det blir omdannet til kompostjord. Det ferdige produktet er næringsrik jord som kan brukes i f. eks. hager. En kompostbinge er også fullt mulig å lage selv i sin egen hage.

Metallemballasje

Metallemballasje kan du legge i samme beholder som klart og farget glass. Men pass på hva du putter i mottakeren, mange tar feil her.

JA TAKK

 

NEI TAKK

 

Plastemballasje

Plastemballasje skal i likhet med glass og metall levers til egne mottak. I enkelte kommuner hentes også dette hos husstanden. Eksempel på plastemballasje er plastposer, pakning av plast og plastbeger.

Papp, papir og kartong

Papp, papir og kartong betegnes som papir, og sorteres sammen. På lik linje med glass og plast må dette enten leveres til mottak for denne typen avfall i din kommune, eller oppbevares til det hentes på døren. Eksempel på papp, papir og kartong er, pizzaesker, aviser og drikkekartonger. Drikkekartonger skyller du i kaldt vann og setter dem opp-ned til tørk. Det er fint å samle kartonger opp i en tom kartong og lage en kubbe. Da sparer du plass både hjemme og når de transporteres. Mange kartonger kommer i dag med korker og lokk. Disse kan godt sitte på kartongen og henge utenfor kubben. Putter du seks kartonger i en syvende kartong kan du skrive på navn og telefonnummer og delta i Returkartonglotteriet.

Elektronisk avfall (EE-avfall)

Elektronisk avfall kan du levere gratis til forhandler uten krav om nykjøp. Du kan også levere produktet til kommunale mottak for EE-avfall. Uansett hvor du leverer inn de kasserte produktene, trenger du ikke betale for det.
Eksempler på EE-produkter er støvsugere, komfyrer, TV-apparater, PCer, kopimaskiner, mobiltelefoner, elektrisk leketøy, sparepærer, lysstoffrør, kabler og ledninger.
Hvis produktet er i stand kan det leveres til bruktvaremarked. Undersøk om produktet kan repareres.

Farlig avfall

Dette er avfall som kan forårsake alvorlige miljøforurensninger, eller skader på mennesker og dyr. Her er det ekstra viktig at man sorterer riktig. Eksempel på farlig avfall er: Rengjøringsmidler, maling, lakk og lim, batterier spraybokser og gass, lysstoffrør/sparepærer, løsemidler, bilprodukter og plantevernmidler. Ikke noe av dette skal kastes sammen med restavfall. Her også varierer gjennomføringen fra kommune til kommune. Men, alle kommuner er pålagt å ha et betjent mottak for farlig avfall. Forskjellen er at noen kommuner, i tillegg, opererer med ubetjente mottak, gjerne på bensinstasjoner eller brannstasjoner. Noen steder blir det farlige avfallet hentet på døren, mange forhandlere tar også imot noe farlig avfall. Det som er viktig å huske på når du sorterer farlig avfall, uansett hvor du gjør det, er at det skal emballeres godt, slik at ikke innholdet slipper ut og gjør skade.

Generelle tips

Søpla er siste utvei! 

Det som er søppel for deg, kan være gull verdt for andre.
Elektriske artikler kan ofte repareres.
Klær kan sys om, eller gis bort
Møbler, bøker, småting og klær kan gis til loppemarked eller venner.

Har du peis hjemme?

Bruk avispapir, papp, drikkekartong også videre til å tenne opp i peisen.

Ta kontakt med kommunen du bor i

Som nevnt tidligere er kildesortering for privatboliger et kommunalt ansvar. Ta kontakt med kommunen din for å orientere deg om hvordan man løser utfordringen der du bor. Det finnes også flere sider på internett der du kan finne informasjon og tips.

Nyttige lenker:

www.loop.no
Her finner du alt du trenger å vite om kildesortering, avfall, kjhkjh. De har i tillegg en egen kildesorteringguide, der du kan få informasjon om resirkulering i din kommune.

www.sft.no
Statens Forurensningstilsyn
Statens egen side om resirkulering, miljø og forurensning. I tillegg til informasjon, regelverk og historikk finner du også nyheter om miljø, nasjonal og internasjonalt.

www.miljostatus.no
Denne siden gir deg generell informasjon og også nyheter og statusrapport på miljø og forurensing.